Fleinsoppens 5-punkts program

Natur. Det viktigste når du skal innta fleinsopp – som med alle psykedeliske stoffer – er hvor du gjør det, hva slags omgivelser du har rundt deg mens trippen pågår. Det definitivt beste er å være ute i vakker natur. Fleinsopp-trippen er sterkt orientert mot det levende, organiske, og det fantastiske økologiske samspillet – hvor du også ser deg selv som en naturlig del. Det er litt bortkastet å ta flein når du ikke er i levende natur.
I naturen er det også plass til å kunne være i fred fra andre mennesker, og å oppføre deg nøyaktig så merkelig som du måtte føle for. Og du unngår stress og støy fra mennesker, og særlig maskiner, som kunne bli intenst ubehagelig i din superforsterkede følsomhet. Ta med deg noe å drikke, og litt lettspist mat til seinere – du kommer til å virre rundt i forundret lykksalighet i mange timer, for opphøyet og oppslukt til å kunne konsentrere på detaljer som næring.
Som du skjønner, kan det fort bli ekstremt forvirrende å ta fleinsopp på et utested, ihvertfall første gang. Mengdene av mennesker, lys og høy lyd kan gi en angsfyllt og paranoid opplevelse. Alle de heslige, groteske betong-konstruksjonene og det kommersialiserte gatebildet vi lever omgitt av i dagens byer kan framstå med en så grell tydelighet at det føles uutholdelig. Sunne reaksjoner, spør du meg! Men spar deg selv for det, nyt heller en paradisisk dag i skauen.

Vennskap. Det beste er om du tar din første tripp sammen med en venn som har gjort det før. Uansett er det en god ide og gjøre det sammen med noen første gang. Trippepartneren din må være en du føler deg trygg på, som skjønner at dere må gi slipp på en del sosiale roller og som gjør det villig. Som veit at dette ikke er tilfeldig underholdning, men kan gi dyptgripende opplevelser. Det må være en du kan vise deg svak for, uten at noen av dere synes det er pinlig. Det er nemlig vanlig at folk gråter på sopp-tripp, enten fordi de er så overveldet av positive følelser eller fordi de slipper løs sorg og sårhet. Begge deler er sunt og rensende, etterpå føler du deg avslappet og hel. Big boys DO cry! Avbrutt av latter-tokter over hvor usannsynlig underlig verden er.

Magen. Mange synes at de får mage-ubehag av fleinsopp, knipetak, romling og kvalme. Det har satt igang en hel mytologi av historier om giftstoffer i soppene, men min egen erfaring er at slikt er helt psykisk betinget. Jeg hadde også mageproblemer før jeg skjønte en viktig ting: du må bevege deg saaakte, ikkeno stress – ellers griper kvalmen deg raskt, ihvertfall på større doser.
Det hjelper også om du faster den dagen du tar trippen, kanskje bare en frukt til frokost. Da tar det også kortere tid før virkningen begynner: pluss/minus en time etter inntak.

Dose. Styrken på soppene, dvs. mengden psilocybin, varierer ganske sterkt med voksested. Generelt øker styrken jo lenger nord i landet du kommer. Røros-traktene er vel kjent for mye og sterk flein, og den skal visst være helt utrolig på Island!
Her i Oslo-traktene ser styrken ut til å være stabil fra år til år. Styrken mellom to sopper kan variere mye, selvom de vokser på samme enga. Men siden de er så små må du spise mange av dem for å få noe særlig virkning, og da spiller det liten  rolle om noen er sterke og noen er svake, det jevner seg ut statistisk. En nybegynnerdose – i naturen – er her 20 fleinsopp. Da får du litt inntrykk av hva slags verden og mentalt landskap det dreier seg om, uten at det blir overveldende. Som en liten omvisning, førstereis. Så har du litt erfaring når du seinere seiler ut på sterkere sjø og mer givende eventyr. Du får prøve deg fram, se hvordan du reagerer på den lave dosen og øke den moderat neste gang.

Gi etter! Jeg’et, det lille spotlightet vi normalt ser verden gjennom, går delvis i oppløsning på psykedeliske tripper. I vår kultur er denne delen av bevisstheten veldig dominerende, og har blitt setet for vår identitet. Det er typisk for vår kontroll-fikserte kultur at den nevrotisk tror jeg-bevisstheten stadig må passe på, ellers kollapser alt i meningsløst kaos. På en fleinsopp-tripp oppdager du at dette ikke er sant. Hodet og kroppen din klarer seg aldeles umerket uten ego-bevissthetens detaljstyring. Da trer et eldre lag av bevisstheten fram, en måte å sanse og forstå på utenfor jeg’ets oppspalting i kategorier og symboler, et hav av direkte sansing og kontakt. Så du kan trygt gi slipp når du kjenner virkningen begynner, du er i gode hender, hender som suksessfullt har klart å holde oss i live i en million år… Et velprøvd og ekstremt velfungerende system.
De mageproblemene mange opplever  er utslag av spenninger i kropp eller sinn, en «friksjon» fra motstanden mot den psykedeliske tilstandens flytende frihet. Kan du noen avslapnings- eller pusteøvelser kommer du lettere over denne terskelen, og lærer mye om sammenhengene mellom kropp og følelser.
Etter noen timer kommer du langsomt ned til den dagligdagse bevisstheten igjen, og jeg’et etablerer seg på nytt, med språk og fornuft, klart til å ta fatt på de oppgavene i hverdagen du trenger det til. Men med et mer ydmykt perspektiv, og ofte en innsikt i at den virkeligheten vi lever i er konstruert av våre hjerner og kultur, og ikke er noen ubestridelig Sannhet. At den bare er en modell av verden, og at «Kartet er ikke landskapet». Og at det går an å tegne nye kart, der de gamle ikke strekker til. At kartene ikke er verdi-nøytrale.
Dette kan jo bli fryktelig så revolusjonært, hvis folk ikke lenger tror på den offisielle versjonen av Virkeligheten. Ja, alle har hørt om farene ved avhengighets-skapende stoffer. De kan skade individer, men rokker ikke ved samfunnets struktur. Med fleinsoppen trår du derimot inn i de uavhengighets-skapende substansene: uskadelig, ja ofte fordelaktige for individet, men desto farligere for Samfunnet…

God tur! Det kan hende det blir en enveis-billett ut av den offisielle virkeligheten, som etterhvert kanskje vil framstå som livsfjern, begrenset og økologisk urealistisk…
Det er forøvrig forbudt å innta eller være i besittelse av fleinsopp i Norge   



Spiss Fleinsopp
Psilocybe semilanceata
Når du skal plukke fleinsopp første gang, er selvfølgelig det beste å gå sammen med en som har gjort det før. I mangel av en slik veiviser, kan du prøve å finne soppen etter beskrivelsene her – hvis du synes det er forsvarlig. Fleinsoppen er ikke så vanskelig å kjenne igjen, når du først kommer litt inn i det.
Fleinen vokser på halm eller godt gjødlet gressmark, f.eks. saue- eller hestebeite, ofte i grupper. Forekommer i hele landet og er temmelig vanlig.
Soppene er små: hattens bredde er fra noen millimeter til et par-tre cm, stilken sjelden mer enn 10 cm høy og bare noen få millimeter tykk. Fargene på stilken gjør den lett å skjelne fra andre sopper som kan vokse på liknende steder:

1. Hatten er kjegleformet eller klokkeformet, ofte med en liten spiss «kondom»-pukkel
2. Hatten endrer farge med fuktigheten: mørk gråbrun med oliven tone i vått vær, brungul med mørkere pukkel i tørrvær.
3. Hattekanten er stripete, særlig når fuktig
4. Undersiden har grå skiver, mørkebrune med lysere kant når de blir eldre
5. Stilken er gulbrunaktig, lett glinsende. Noe blåskimrende nederst